For et bedre Jevnaker.

Dette er et innlegg fra gruppeleder i Jevnaker FrP, Maria Th. A.-Aldersjøen. Innlegget er skrevet etter behandling av den aktuelle saken i forrige kommunestyremøte, og er sendt Ringerikes Blad samme dag som vi publiserer artikkelen på våre hjemmesider. Styret har lest Maria Therese sitt innlegg før publisering.

På vegne av Jevnaker FrP vil vi takke alle som brukte stemmeretten ved årets valg. Vi er stolte og glade over at FrP ved dette valget er nest største parti i bygda vår. Det gir oss både håp, ambisjoner og retning i arbeidet frem mot lokalvalget i 2027. Vi gratulerer samtidig de rødgrønne med valgseier, og særlig våre kolleger i kommunestyret fra den rødgrønne siden. Demokratiet har talt, og det er avgjørende at vi alle – uansett ståsted – verdsetter og respekterer. Det er lov å være skuffet; men det er også lov til å være glad. En spesiell takk går til deg som ga din stemme til FrP ved valget. Tilliten dere har gitt forplikter, ikke bare for FrP nasjonalt - men også for oss i lokallaget. Vi lover å jobbe videre, og vi skal gjøre vårt ytterste for at dere ønsker å stemme på oss igjen neste gang. Takk til alle som har bidratt i valgdebatten, og en spesiell takk til de som har klart å gjøre det på en respektfull, ærlig og konstruktiv måte. Vi har alle, uavhengig av parti, et ansvar for å sikre et klima og en debattform som gir rom for forskjellige synspunkt. Vi jobber videre mot lokalvalget - og lover å gjøre det vi kan for at de som stemte på FrP ved stortingsvalget denne gang, skal ha lyst til å gjøre nettopp det i lokalvalget om 2 år også! Styret, Jevnaker FrP

På tampen av kommunestyremøtet den 28. august sto sak 68/25 – utredning av daglig matlevering til eldre – på agendaen. Tidligere hadde et forslag fra AP, Høyre og FrP sendt denne saken til utredning, og denne kvelden skulle vi behandle svaret. Det var sent på kvelden da vår gruppeleder, Maria Therese Andresen-Aldersjøen, valgte en litt annerledes tilnærming enn det man normalt ser på kommunestyremøtene. Hun serverte rett og slett historien; "Det var en gang en middag". Nye måter å kommunisere på viste seg både morsomt og effektivt, og når eventyrstunden var over samlet hele kommunestyret bak et felles vedtak. Kanskje denne historien ender opp med en lykkelig slutt? ⸻ Vedtak i sak 68/25 Kommunestyret ber administrasjonen: 1. Legge frem en konkret plan for hvordan ordningen med middagslevering kan organiseres enklere og rimeligere, med forslag til: • organisering av kjøring (f.eks. frivillige eller samarbeid med hjemmetjenesten), • mulighet for kald/vakuumpakket levering, • enklere bestilling og avbestilling. 2. Ta kontakt med Lunner, Øyer og/eller Nord-Aurdal for å hente erfaringer fra deres løsninger. 3. Se om kriteriene i Jevnaker kan endres eller justeres, slik at ordningen blir et forebyggende helsetiltak for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og andre utsatte grupper – som en del av den helhetlige innsatstrappen. 4. Sikre at tjenesten kan benyttes både varig og i perioder med behov. ⸻ Historien slik den ble fortalt i kommunestyret:  Det var en gang en middag Ikke en luksusmiddag med tre retter og vin til – bare en helt vanlig porsjon med kjøttkaker, poteter og brun saus. Den bodde på kjøkkenet på JORS og drømte om å få møte sine venner – de eldre og sårbare i Jevnaker som ventet på den. Middagen sto nederst i Maslows behovspyramide, på lik linje med luft og vann. Den er ikke et problem – tvert imot er den selve grunnmuren i liv og helse. Politikerne i Jevnaker så behov for å se nærmere på muligheten for middagslevering til innbyggere som av ulike grunner ikke klarer å ivareta egen ernæringssituasjon. En tverrpolitisk interpellasjon ble fremmet AP/H og FrP, med noen klare spørsmål: • Hvor stort er behovet? • Hva vil det koste? • Kan dette være et forebyggende tiltak – et ledd i innsatstrappen som kan utsette behovet for sykehjem? Men da svaret kom, var det ikke enkelt. Middagen måtte først gjennom en hel labyrint av byråkrati, kostnadsberegninger og temperaturkrav. Den ble pakket i spesialemballasje, lagt i en bil, kjørt av driftsteknikere som allerede hadde nok oppgaver – og regnet opp til 196 kroner per porsjon, selv om råvarene bare kostet 38,40 kroner. Saksframlegget beskrev ordningen som krevende: spredt bosetning, få brukere og «ingen funnet sammenheng mellom middagslevering og redusert behov for institusjonsplasser». Hvor mange som egentlig ventet på middagen, ble uklart – behovet var aldri skikkelig utredet, bare antatt. Og brått ble middagen omtalt i Jevnaker som et kostbart «særtiltak». Men middagen hadde slektninger i andre kommuner: • I Lunner leveres den to ganger i uka av frivillige sjåfører, til 128 kroner. • I Øyer kommer den kald og vakuumpakket, til 80–95 kroner (+20 i utkjøring). • I Nord-Aurdal kan man til og med få en to-retters til 115 kroner. Også der er bosetningen spredt, avstandene lange og antallet brukere begrenset. Men i stedet for å gjøre dette til et hinder, har de valgt en enklere organisering: faste leveringsdager, kald/vakuumpakket mat og bruk av frivillige. Dermed holdes kostnadene nede, og middagen kommer trygt frem til dem som trenger den. Der blir ikke middagen sett på som en luksus. Der er den et naturlig ledd i den helhetlige innsatstrappen: små tiltak tidlig, for å unngå store og dyre behov senere. I Jevnaker ble middagen kalt et «særtiltak» – krevende og dyrt. Saksframlegget viste til Helsedirektoratet, men bare på ett punkt: at det ikke finnes forskning som viser direkte sammenheng mellom middagslevering og redusert behov for institusjonsplasser. Men i Kosthåndboken står det mer: «De fleste kommuner har tilbud om matombringing til hjemmeboende. Maten leveres varm eller kald i enkeltporsjoner. Det stilles samme krav til maten som bringes til hjemmeboende, som til maten som tilbys pasienter i institusjoner.» «Systematisk ernæringsarbeid kan forebygge underernæring, funksjonstap og bidra til å utsette behov for institusjonsplass.» Middagen kunne ikke la være å undre seg: hvorfor ble bare den ene setningen tatt med, mens resten – som faktisk understøtter matombringing – ikke ble nevnt? Og hvorfor er den så dyr i Jevnaker, når søsken i andre kommuner koster rundt hundrelappen? Hva kan middagen bety? For Kari, som sliter med å lage mat selv, kan en levert middag bety at hun får i seg mer enn knekkebrød og kaffe. For Olav, som nylig har mistet kona, kan middagen gi ham en grunn til å dekke på bordet igjen – og kanskje et lite lyspunkt i dagen. For alle som mottar den, gir middagen påfyll av ernæring, trygghet og sosial kontakt – til en brøkdel av prisen for en sykehjemsplass. En varm middag på døra kan være forskjellen mellom å klare seg hjemme eller måtte be om institusjonsplass. Derfor bør ikke middagen problematiseres i Jevnaker – den bør tvert imot slippes fri som en del av løsningen, et tiltak nederst i den helhetlige innsatstrappen.

Leserinnlegg fra Maria Aldersjøen, kommunestyrerepresentant for Jevnaker FrP

Vårt ståsted og våre synspunkter